
Konkurranseutsetting betyr at offentlige tjenester utlyses gjennom konkurranse, og at det offentlige finansierer tjenesten mens private utfører den. Kommunene bruker også andre markedsmekanismer som stykkprisfinansiering.
Korte fakta
Bruk av konkurranseutsetting de siste tjue årene har gått litt ned.
Det er små politiske forskjeller i hvem som konkurranseutsetter mest.
«Bestemor» er i liten grad lagt ut på anbud. Kun 1 av 10 kommuner har konkurranseutsatt hjemmetjenesten.
Svak nedgang i bruk av konkurranseutsetting
Bruk av konkurranseutsetting i kommunene er nå på samme nivå som det var rundt årtusenskiftet, og viser en svak nedadgående tendens. Figuren under viser en indeksverdi som måler omfanget av konkurranseutsetting av tjenester i kommunene. Denne har sunket fra 0,16 på topp-punktet i 2012 til 0,13 de siste åtte årene.
Konkurranseutsetting skjer primært innenfor tekniske tjenester
Konkurranseutsetting er typisk forbeholdt tekniske tjenester. Over halvparten av kommunene har for eksempel konkurranseutsatt drift og vedlikehold av vei. 1 av 3 har konkurranseutsatt revisjon. 1 av 4 har konkurranseutsatt kommunale boliger og renovasjon. Velferdsoppgaver er i mindre grad lagt ut på anbud. Innenfor slike tjenester er andelen konkurranseutsetting høyest for hjemmehjelp (10 prosent av kommunene) og pleie og omsorg i institusjoner (8 prosent). Nær sagt ingen har konkurranseutsatt skole, barnehager eller andre aktivitetstilbud for barn og unge.
Overraskende små politiske forskjeller
Det er overraskende små politiske skillelinjer i bruk av konkurranseutsetting i kommunene. Figuren under viser at det er tilnærmet ingen forskjeller på kommuner med høy og lav andel lokalpolitikere fra venstresiden. Forskjellene var størst i 2012. Da hadde kommuner med lav andel lokalpolitikere fra venstresiden en indeksskåre på 0,16, og de med høy andel lokalpolitikere fra venstresiden en indeksskåre på 0,12. I 2024 var imidlertid denne forskjellen utvisket og begge grupper av kommuner hadde en indeksskåre på 0,14.
Andre markedsmekanismer
Kommunene kan også ta i bruk andre markedsmekanismer enn konkurranseutsetting, for eksempel ved innsats-/stykkprisfinansiering og fritt brukervalg.
Innsats-/stykkprisfinansiering går ut på at kommunen betaler en fast pris for visse typer tjenester, som for eksempel en barnehageplass. I 2024 var denne finansieringsordningen lite i bruk. 5,5 prosent av kommunene benyttet innsats-/stykkprisfinansiering innenfor pleie og omsorg på institusjon, 5 prosent for barnehager, 3,3 prosent i hjemmetjenesten, og 2,2 prosent innen skole.
Fritt brukervalg betyr at brukere kan velge om offentlige eller private skal utføre en tjeneste. Dette er langt mer i bruk. 1 av 3 kommuner benyttet denne ordningen for barnehager i 2024. Det samme gjaldt 19 prosent av kommunene når det gjaldt skolevalg og omtrent 12 prosent for aktivitetstilbud for barn og unge.
Hvor mange tjenester er konkurranseutsatt i din kommune?
Indeksen for konkurranseutsetting viser hvor stor andel av kommunens tjenester som er konkurranseutsatt. Sjekk hvor mye din kommune benytter seg av konkurranseutsetting og sammenlikn med andre.
Vil du vite mer?
